Howdy. Jeg kan ikke tro hvor fort klokken går og jeg ligger ennå i sengen og har glemt å drikke teen min. Til og med den i tekannen er kald. Hva gir du meg. Jeg har ikke engang klart å kvitte meg med morgensveisen eller kledd på meg noe særlig. I stedet har jeg ligget på magen og letet etter fine bilder, og jeg fant noen stykker som jeg ikke har tenkt å dele med meg. I tillegg har jeg skaffet meg svarte tær, for jeg har ligget på magen og sparket på vedovnen som aldri vil slutte å sverte av uansett hvor mye jeg gnikker og gnir på den, så jeg har i grunn bare gitt opp.

Begge ribbeina mine har forresten grodd og blitt så bra så. Stort sett hele tiden merker man ingenting, og det er himla bra syns jeg. Dessuten kan jeg danse på ordentlig igjen og har skaffet meg en vond rumpe for andre uke på rad. Resten er ikke like ille, så da er det vel bare den som er på etterskudd. I går slo jeg forresten pannen i gulvet i et litt overivrig øyeblikk, og skuffende nok så fikk jeg ingen kul å peke på. Det er jo halve moroa.

Jeg har forresten løst ferdig en mester-sudoku og kjenner meg litt som verdens smarteste i dag. Jeg løste den under dynen, og det tror jeg kvalifiserer til å kunne få lov til å ligge under dynen halve dagen. Etterpå skal jeg uansett danse litt igjen, i to timer på rappen, tenke seg, og da er det jo en fordel å være litt uthvilt sant. Og etter det skal jeg leke kokk på kjøkkenet og eksperimentere med grønsaker, krydder og kokosmelk, og se om den andre i husholdet overlever. Jeg satser på det iallfall.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

1. Putt masse kjeks i en pose og slå på den med en flaske i en bolle i tilfelle det går hull i den. Registrer så at det faktisk er et hull i den og trykk ut kjeksmasse i bollen gjennom dette. Pass på at du samtidig sitter i sengen, i tilfelle du skulle komme til å søle – og gjør det. Børst deretter av kjekssmulene som henger fast i deg i dusjen.

Smelt samtidig smør forresten, og bland det inn med smulene. Mos det flatt i en kakeform og sett den i vinduet etter å ha tafset litt på den. Husk også å smøre formen.

2. Lag gele med halvparten vann av det som står på pakken. Sett også det i vinduet og gå til butikken og kjøp resten av ingrediensene som du glemte sist du var der.

3. Pisk sammen ost, rømme, melis og vaniljesukker. Sett det bort på den høye kommoden og pisk fløte og søl på armen din. Når den er stiv henter du en slikkepott og den andre bollen. Sørg for å holde begge med en hånd så du elegant kan tippe bollen så osteblandingen renner nedover lårene dine og på føttene. Dø innvendog og vask gulvet og fjern benbekledningen. Fortsett nesten nudist. Improviser med å tilsette litt mer rømme, ost, melis og vaniljesukker, for du heller bare halvparten på deg selv sant, og bland inn kremen. Blant også inn den fortsatt flytende men kalde geleen og hell det på kakebunnen som er avkjølt og steinhard.

4. Plasser den blivende kaken i kjøleskapet.

5. Ikke gidd å ha gele på toppen. Spis heller med en gang og bli så mett at det gjør litt vondt.

Kan med glede gjentas til kaken er borte. Regn med tre-fire dager.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er nesten mars og jeg burde satt meg ned for lenge siden og skrevet som en gud, men så får jeg det ikke til og blir kanskje mest frustrert i hele verden. Men i og med at det fungerer nå så har jeg stor tro på at det i morgen blir en knallgod dag til å skrive på. Frem til nå har jeg hatt litt ord- og skrivefobi nemlig, helt enkelt, helt til her om dagen når jeg begynte å skrive så smått i den lille blå boken som jeg fikk i Edinburgh, som forøvrig er den fineste byen jeg noen gang har vært på ferie i. For en storfin julegave. Jeg er veldig så heldig og litt småforelsket i halve byen (den halvdelen der de har gulrotkake, kakao med cointreau og krem, og lokalbrygget øl som jeg håper for alt i verden at det kan komme på flasker eller tønner hit og overalt i verden).

I dag har jeg kravlet ned i joggebuksene mine og er klar til å sprinte til Ikea for å kjøpe noen fornuftige ting siden jeg får magesår av å se på rotet her hjemme. Jeg liker også å tro at jeg kommer til å bli ti tusen ganger flinkere til å rydde og vaske om ting bare får noen lure steder å være på – som skittentøyet, for det ligger i sånne stygge blå Ikea-poser på gulvet og irriterer meg egentlig noe helt grenseløst. Åh. Dessuten er det mye støv under dem siden jeg aldri orker å løfte på dem når jeg støvsuger, og jeg hater støv også, så hver gang jeg skal vaske klær og løfter på en sånn en så virvler det naturlig nok frem mange ekle hybelkaniner, og da blir jeg helt oppgitt. Får nesten lyst til å dunke hodet i veggen og sånne ting.

Og siden jeg var så flink til å fortelle at jeg har joggebukser, så kan jeg jo også fortelle at jeg har en stor t-skjorte med Super Mario utkledd til en vaskebjørn på magen. Den fikk jeg også i Edinburgh, sammen med en grønn en med den søte ekstralivsoppen, og en hvit med en panda med pistoler. Så vet vi det. De skal jeg bruke når jeg danser, noe som naturlig nok innebærer at jeg skal danse etterpå. Derav joggebuksene. I går var også en sånn dansedag, og i dag har jeg kjempevondt i rumpa. Og i armene, beina og ryggen. Siden magen lever ganske greit, så kan vi jo late som at det er fordi jeg er så innmari sterk akkurat der, ikkesant.

Siden jeg ikke er så fan av å lage lister og sånne ting, så bare sier jeg at jeg får klaustrofobi av å sove med håret løst. Jeg er dødsmisunnelig på alle som vet hva de vil bli når de blir store, jeg har så livlig fantasi at jeg nesten ikke kan se på zombiefilmer fordi jeg tror de kommer hoppende frem overalt etterpå (selv om krølldotten sier at de ikke er raske i det hele tatt og at det holder å kunne jogge for å komme seg unna dem, men likevel), og jeg syns det ekleste i verden å tygge på er kjøtt som ikke heter Rudolf, og reker da, for de har faktsik øyne før man brekker hodet av dem og jeg klarer ikke å spise noe jeg ser hva er, som kyllinglår for eksempel (mamma har oppdratt meg til å tro at kaviar, leverpostei og torskefilet vokser på trær). Jeg kan heller ikke spise sukker noen ganger, for jeg blir spinnvild og kan ikke sitte stille, begynner å prater som en foss eller får latterkrampe og hikster etter luft, helt til det gir seg og jeg blir så trøtt at jeg nesten sovner stående. Og så er jeg nesten helt dødsrå til å spille Super Mario, på Nintendo 64 selvsagt, siden jeg likevel nevnte han her oppe. Dessuten er jeg glad i de sinte soppene man kan hoppe på. De er så innmari søte.

Nå har jeg vært ganske flink. Og så sier jeg takk til Laken og Anikaa som syns jeg er kreativ :)

Og nå løper jeg som en vind så jeg rekker å være flink selv om det er fredag.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi er på eplebrennevinsmaking, og de følgende dagene er ikke fine når det er morgen. Ikke noe særlig ut over dagen heller, men hei, det går. Jeg har meldt meg opp til eksamen i etikk og examen philosophicum og gleder meg som en unge (ja hurra), for lærer blir jeg neppe med det første kan jeg love – selv om min mor møtte min tidligere lærer i kunst og håndtverk i dag som likte ideen om meg som lærer, men godt forstod at det må være vanskelig å bestemme seg siden både den høyre og venstre hjernehalvdelen min er så godt utviklet. Så det. Da har jeg vel det da, antar jeg.

Jeg har brent ned de to stearinlysene så mye at jeg nesten ikke får dem opp, og de tretten telysene har slukket for lengst, så jeg har hatt det ganske koselig samtidig som jeg har ryddet og ligget på magen under sengen for å dytte på plass koffertene. Det har ikke engang gjort vondt i ribbeina (men det er vel fordi jeg var så hardt rusa på medisinen min). Og så har jeg flyttet på minibokhyllen og den digre kommoden. Jeg har til og med støvsugd under dem. Tenk, så flink er jeg når jeg er kvalm og skada. (:

Og nå er jeg ikke alene hjemme mer, tenk. Min samboer kom akkurat hjem, tenk, for jeg har en sånn en nå også, tenk. Det er forøvrig det beste med hele det her året foreløpig. Bortsett fra det så hopper jeg ikke helt opp i taket. Bortsett fra nå da, fordi nå er føttene mine i himmelriket. De blir nemlig knadd på og det er ganske herlig så jeg kan ikke klage litt engang.

Og så er visst månen femtenhundre meter nærmere jorda nå, om jeg ikke hørte feil. Det kan jo faktisk hende. Men uansett så skal vi gå ut og kikke litt på den nå. Det blir fint.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nei altså, jeg har ribbeinsbrudd. Har hostet litt for mye må skjønne. Og det er innmari teit, men det går bedre nå, for idag har jeg bare dopet meg én gang. En liten hvit pille og null kosesaft. Eller hostesaft – heia Cosylan. Jeg elsker etylmorfin.

Det er i ferd med å bli trangt her hjemme, og jeg liker det ganske mye. Tidligere i uka var vi på Ikea (og ingen døde), og dagen etter skrudde jeg sammen et skap og viste rumpa til alle naboene i blokken ved siden av, siden jeg foretrekker å være bukseløs når jeg er hendig. Vi kjøpte også en sånn skogreie som er svart og hvit og heter Pablo, en fancy liten plante (som krøllpiraten ga en levetid på ti dager, noe jeg nekter å gå med på), og en rotekasse til meg som jeg kan gjemme bort garn og sånt i. Hurra!

Siden litt før nyttårsaften har jeg rukket ganske mye. Jeg har hatt ørebetennelse og har aldri før spist så mye Paracet og Ibux (og har fortsatt lokk i ørene mine og hører litt så som så, noe som av og til er praktisk fordi jeg kan høre akkurat det jeg vil høre), jeg har gått på en penicillinkur og trodde at jeg skulle bli frisk, bare for å bli smittet av mamma sin luftveisinfeksjon. Det er derfor jeg har dysfunksjonelle ribbein nå (og sinnsyk som jeg er så nyter jeg det litt, for tenk så ofte jeg kjenner at jeg virkelig lever), og det passer jeg på å fortelle henne ganske ofte, for det gjør jo faktisk ganske vondt og jeg syns ikke at man skal gjøre sånt mot sine barn. Det fine er at jeg er halvveis mot et frikort, noe som betyr at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å bli syk før neste år (men det hinder meg likevel ikke i å besøke legen min, hyppig). Så har jeg spilt Nintendo 64 med min bror og lært han litt mer om ape- og gorillamagien i Donkey Kong, siden han allerede er en Super Mario-fantast, noe som gjør mitt hjerte lykkelig. Ingen kler vel bart bedre enn han, sant. Så har jeg vært litt her og der – noe som innebærer huset der jeg er stor og huset der jeg er liten, krøllpiraten har vært i pyramideland og blitt solbrent og brunere enn meg(!), jeg har strikket en alt for stor lue med verdens største dusk på, har hostet til jeg har spydd uten å være nevneverdig sur og gretten, har spist gele og likt det, og så kommer jeg ikke på så mye mer, men det er fordi jeg akkurat hostet meg kokevarm i pannen og kanskje skal ta en liten slurk kosesaft. Nice.

I kjelleren driver jeg på og vasker noen store klær og jeg liker det like mye som at det er i ferd med å bli trangt her. Faktisk. Hele vinduskarmen er dekket av bøker og bordet flyter over av filmer og noen bøker og jeg syns det er helt fantastisk. Akkurat som å kunne si hjemme hos oss. Det er finest i verden akkurat nå. Vi, oss og vårt. Det gjør meg glad helt ned til lilletåa. Kors på halsen.

Og jo, så har jeg begynt å danse igjen. Første gang på mange, mange, mange måneder og jeg er deilig støl. På fredag og i går hadde jeg riktignok ganske vondt i mine kjære ribbein, fordi jeg ble noe over middels ivrig og ikke klarte å danse forsiktig, så jeg slang på armene og sånt helt til det plutselig stakk til og jeg pent ble nødt til å sette meg ned og bite meg litt i tungen. Det var teit, men det var gøy så lenge det varte. Og neste uke er jeg superfrisk og rask og har kondisen til en femåring. Så vet vi alle det. Det er bare å glede seg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende